cold as ice, wet like a dog

I øyeblikket sitter jeg på rommet mitt og er iskald. Ikke den typen kald man er etter et deilig sommer bad en dag i juni. Nei, jeg er kald som i  jeg har stått ute i regnet i en time uten en spesiell grunn. Tærne mine kunne lik så godt vært laget av is siden jeg ikke kjenner de uansett , og den kalde og halvvåte genseren nærmest kleber seg til meg som om jeg skulle være en slags magnet. Jeg er ikke en magnet!

Dagen min har vært ille. Under den muntlige høringen i fransk klarte jeg å svare læreren med et yeah istedet for å gå for et ord som hvertfall gjør slik at det høres ut som om jeg kan en smule fransk, for eksempel oui. Matte timen gikk egentlig ikke til noe særlig mer konstruktivt enn å gjøre oppgaver mens jeg tenkte på hva den nye svampen vi har fått burde hete. Jeg synes den burde hete Tyst eller Ølløv, mens mine elskede medelever motarbeidet meg. Det hele endte opp med at svampen ikke fikk noe navn. Jeg kaller den bare svampe. Som sagt, denne dagen har altså ikke vært noe særlig vellykket. Jeg vil heller kalle den miserabel. For et liv.

På slike dager liker jeg å ta meg en kopp te, sitte foran peisen og bare tenke. Ikke noen vonde tanker, den typen tanker som gjør at man blir ubeskrivelig takknemlig for livet man har fått. Tanker om hvor gode venner man har, hvor snille foreldrene dine er, hvor heldig du er så snart skal få den buksen du har siklet etter i ukevis. Tanker man blir glad av. Så kan man sitte der å slappe av, og vite at alt vil gå bra.

//weheartit.com

-Walnut